Hentet fra heftet
”Et kort tilbakeblikk på klubbens historie etter 20(31) års virksomhet”
Helge Øieren omtaler de første 20 årene
(Vi har valgt å beholde den stilart som ble brukt av historieskriverne)
Helge Øieren.
Slik begynte det
Den første organisasjonen for dyrehunden i Norge ble stiftet i 1899 med navnet ”Norsk Dyrehundklubb”. Ved 50-års jubileet i 1949 ble navnet forandret til ”Norsk Elghundklubb” (NEK). Klubben hadde helt fra starten hatt en samarbeidsavtale med Norsk Kennel Klub (NKK)
Organisasjonsuro i Elghund-Norge
Norsk Elghundklubb vedtok i 1964 å ikke fornye samarbeidsavtalen med Norsk Kennel Klub. Det førte til splittelse og to leire i elghundfolket. Det endelige bruddet kom 15/4-1967. Samarbeidsavtalen med NKK gikk ut 31/12-1967. Et mindretall mente at samarbeidet med NKK måtte fortsette. På initiativ av tidligere formenn, styremedlemmer og gamle medlemmer, ble det dannet områdeklubber utenfor NEK. Inntil da hadde det, i hvertfall i Sør-Norge, vært en elghundorganisasjon.
Ny organisasjon planlegges.
Interesserte i Vestfold, Buskerud og Agderfylkene dannet et interimstyre og utarbeidet et fullt ferdig vedtektsforslag for en ny klubb. Det ble fremlagt på generalforsamlingen, som ble holdt i Kongsberg 9. desember 1967. Det ble vedtatt vedtekter for Vestfold, Buskerud og Telemark Elghundklubb. (Et navneforslag var Vest-Norges Elghundklubb). Vedtektene fastslo at klubben skulle være tilsluttet NKK gjennom Norges Elghundforbund, som var i emning. Medlemskontingenten ble satt til kr. 20,-. Styret ble på 5 personer med Jakob Simonsen, Nedre Eiker; som formann.
Generalforsamlingen startet aktivt og valgte: Jaktprøveutvalg, Redaksjonsutvalg, Skytterkomite, Utstillingskomite, Overdomstol (6 personer som skulle avgjøre tvistesaker) og valgkomite.
Av møteprotokollen framgår at det allerede på nyåret skulle holdes elghundframvisning i Tønsberg 3. mars og utstilling i Kongsberg 21. april. Til utlodning vedtok styret å kjøpe inn en valp. I møte 11. oktober bevilget styret kr. 3000,- avgrenset oppad til kr. 4000,- til landskamp i Hof.
Flere distrikter hadde nå områdeklubber og representanter for disse startet 1. januar 1968 Norges Elghundforbund NEF med Olav Campell, Oslo, som første formann. Forbundet overtok fra samme dato samarbeidsavtalen med NKK, som spesialklubb for de anerkjente elghundrasene i Norge, og dermed også videreføringen av Norsk Dyrehundklubb.
Korte tilbakeblikk over noe fra protokollene.
På årsmøtet i 1969 referertes at ”Styret redegjorde for dannelsen av Vestfold Elghundklubb”. Kontingenten forhøyes til kr. 25,-. Folk til alle komiteer ble valgt. I møte 9. mai 1969 vedtok styret at aktivetetsgrensen mot Oslo-området skulle være fylkesgrensen.
1970: Styret utvides til 7. Møtereferatene viser stor aktivitet med utstillinger, jaktprøver m.m. Prøveregler, standarder, eliteprøver, to-dagers prøver, landskamp mot finnland/Sverige og tiltak for å bringe penger i kassa drøftes. Noen komitemedlemmer skiftes ut og nye trår til. På årsmøtet 1972 ble det vedtatt, av økonomiske grunner, å si opp bladet Hundesport og i stedet abonnere på Elghund-nytt.
NEK fortsatte sin virksomhet med prøver og utstillinger, men lokal klubb i Buskerud ble først etablert i 1969. Navnet ble NEK avd. Vestfold/Lågendalen, med Håvard Hole, Sandefjord, som første formann. Dannelsen av lokalavdelinger i NEK var, etter sigende, nødvendig for å kunne konkurrere med aktivitetene i NEK’s distriktsavdelinger. NEK’s lokalavdelinger organiserte etter hvert opplegg med utstillinger, jakt –og sporprøver m.m. Likeartede aktiviteter som NEF drev. I året 1977 var det særlig stor aktivitet.
På årsmøtet i Buskerud/Telemark 23. februar 1973 ble Birger Dahle, Kongsberg valgt til ny formann. Han overtok også redigerings –og utsendelsesansvar for ”Elghund-Nytt” fra nr.4, 1974. Styret bevilget kr. 600,- til innkjøp av skrivemaskin. Medlemskontingent kr. 30,- I styremøte 10/9-74, hvor også medlemmer fra Buskerud Harehundklubb var tilstede, var det enighet om å holde felles utstilling i Drammen. Dette har senere vært et årvisst samarbeide.
Årsmøtet 1975 drøftet inngående ekstriør kontra bruksegenskaper. Et vedtak om at hunder, som av avelsrådet ble anbefalt til paring, skal ha vært på jaktprøve og vist sine egenskaper, ble oversendt NEF. På årsmøtet 8. mars 1976 ble referert et skriv om at det var drøftinger om sammenslutning mellom NEF og NEK. Et forslag om å bruke forskjellige dommere ved todagers prøver ble trukket fordi det ville ”bli meget stor pågang på dommerne”. Det vedtaes å kjøpe en stensilmaskin for inntil kr. 1000,-. Styremøtet 17/1-77 drøftet forberedelser til 10-års jubileumsfest. Klubben betaler musikken!
Sammenslutningen (NEF/NEK) og delingen av klubben ble drøftet i flere styremøter i 1976/77. I ekstraordinært årsmøte 6. januar 1978 ble det enstemmig vedtatt å dele Vestre Buskerud/Telemark. Navn: Buskerud Elghundklubb. (Derfor denne dato på vår logo selv om starten på klubben ble gjort allerede i 1967.)
De aktiviteter som startet allerede i 1067 er opprettholdt. Årlig holdes unghundframvisning, oftest i Hokksund, men også andre steder i fylket. Vinterutstilling, sammen med Oslo-området, holdes i Drammen og sommerutstilling, sammen med Buskerud Harehundklubb holdes i Hokksund.
Allerede i felles styremøte 10/9-74 ble dette avtalt. Samlet 2-dagers jaktprøver holdes i Kongsberg, og 1-dags separate i Ringeriksområdet. (I 1996 ble 79, og i 1997, 63 løshunder prøvet.) Resultatene viser mange fremragende hunder.
Sporprøver gjennomføres i hele området. Dressur med el/halsband mot sau arrangeres. I Sigdal prøver klubben å opparbeide ”Elghundens dag” som en årlig tradisjon.
For å imøtekomme kravene til tidsmessig skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon, kjøpte klubben i 1995 bærbar PC og skriver.
I samarbeid med Vestfold har det vært holdt årlige dommerkonferanser for løshunddommere.
Fra 1987 er aktivitetsgrensene slik: Mot øst: Fylkesgrensen mellom Buskerud og Akershus til grensen mot Lier ved Skaret. Derfra grensen mellom Lier og Modum over Finnemarka til Glitrevann. Derfra grensen mellom lier og Nedre Eiker til Drammens grense som følges ut i Drammensfjorden, mot syd Vestfold fylke, mot vest Telemark fylke, mot nord Hallingdal. Så var også aktivitetsområdet avgjort.
Saker som gjennom årene er drøftet i styre –og årsmøter er de tradisjonelle. Prøveregler og regelfortolkninger er gjengangere i mange møter, premieringskriterier, og dommeravgjørelser er tatt opp.
Hyggelige medlemsmøter og fester med premieutdeling hørerselvsagt med! Virksomheten avspeiler ingen interne konflikter. Alle tillitsvalgte har med interesse og flid skjøttet sine verv og brakt klubben framover, forhåpentlig også vårt felles interesseobjekt ELGHUNDEN.Klubbens emblem, tegnet av Edvin Bæver, nåv. Bopel Holmestrand, ble godkjent i 1993.
Resymé av organisasjonsutviklingen.
9. desember 1967 Stiftelsesmøte på Kongsberg for Vestfold, Buskerud og Telemark Elghundklubb. Vedtektene fastslo at klubben skulle være tilsluttet Norges Elghundforbund, som fastholdt samarbeidsavtalen med NKK.
1. januar 1968 Stiftelsesdato for Norges Elghundforbund.
1. februar 1969. På årsmøtet refereres at ”Styret redegjorde for dannelsen av Vestfold Elghundklubb”.
1969 NEK etablerer distriktsavdelinger: NEK avd Vestfold og Lågendalen med Håvard Hole, Sandefjord som formann.
6. januar 1978. I ekstraordinært årsmøte vedtaes å dele Vestre Buskerud/Telemark. Nytt navn: Buskerud Elghundklubb.
27. januar 1978. Sammenslutningen (NEF/NEK) ble virkelighet. Vestre Buskerud Elghundklubb og NEK’s lokalavdeling oppnevnte umiddelbart et interimstyre (3 fra hver) som la opp samarbeidet fram til første årsmøte.
2/2 1979. Første årsmøte i ny klubb ble holdt i Hokksund. Karl Ulleberg, Komnes, ble ny formann og avløste Birger Dahle, Kongsberg som hadde ledet interimstyret. Navnet Vestre Buskerud, brukt fram til årsmøtet, erstattes med Buskerud Elghundklubb.
Pr. 31. desember 1997 hadde klubben 443 medlemmer.
Styret i 1998.
Etter valgene på årsmøtet 5. februar 1997 har styret følgende sammensetning:
Formann Ole Krekling, Darbu
Nestformann og kasserer Morten Haugli, Jevnaker
Sekretær Thorleif Bergan, Prestfoss
Styremedlem Odd Bekkeseth, Veggli
Styremedlem Vidar Bermingsrud, Vestfossen
Styreformenn har vært følgende:
1967-1972 Jakop Simonsen, Nedre Eiker
1973-1978 Birger Dahle, Kongsberg
1979 Karl Ulleberg, Komnes
1980 Helge Johan Tuft, Sokna
1981-1987 Arne Saga, Komnes
1988-1990 Kaare Sørsdal, Sokna
1991-1994 Oddfinn Skullestad, Passebekk
1995 Petter Valstad, Vikersund
1996- Ole Krekling, Darbu
Som slutten på disse korte glimtene fra klubbens historie og arbeidet med elghundrasene tillater jeg meg å sitere litt fra Norsk Elghundklubbs Jubileumsbok i 1974. Dette fordi starten på utviklingsarbeidet for rasen hadde sterke røtter i et av vår klubbs områder, Ringerike. På side 58 skriver Victor Jensen om gamle Bamse Gram: Ved Norsk Dyrehundklubs 50-års jubileum bør vi minnes den eldste elghund vi vet om, fordi nettopp denne hund har satt dype spor i avlen, fram til den framrakende kvalitet vi har av gråhunder i dag, både som brukshund og utstillingsdyr.(…) I 1865 Kjøpte konsul Jens Gram en ren gråhund som fikk navnet Bamse. (Gram var fra Ask på Ringerike) Da den første hundeutstillingen skulle planlegges var derfor Jens Gram en av de første en søkte råd hos, og han var en av våre første dommere.
Grams beste tid som jeger, sa han selv, var etter at han hadde fått Bamse (…)
Det har sikkert også i gammel tid på Ringerikstraktene vært oppdrettere som har forstått betydningen av å fremme avlen av ren gråhund, det beviser det gode tispematerialet som var på de trakter da Bamse kom dit, men det sørgelige er at dette materiell kjenner vi intet til.
I boken Norske Slott, Herregårder og Gods står om et juleselskap hos kaptein Thor Breien, Ask på Ringerike, hvor Gram var tilstede. ”Under middagen kom det beskjed om at det var ringet en ulv. Gram avsted i sin beste puss og med løfte om å være tilbake med ulven før gjestene var ferdige med å spise.”. ”Kan du det, skal du få hive den opp på bordet”, lovet kaptein Breien. Etter en snau time var jaktlaget tilbake og slengte det triumferende , ikke oppå, men foran bordet”.
Bortsett fra streifdyr er jo ulven borte fra klubbens område, men desto større glede har vi jo av en tallrik elgstamme.
Kilder: Møteprotokoller, Elghund-Nytt, Elghunden, Norsk Elghundklubb 75 år, Norske Slott, Herregårder og Gods, Peder Braaten,
Birger Dahle, Karl Ulleberg, Knut Ole Røed, Kitt Nevra, Håvard Hole.
